Det er kanskje når høstvinden blåser bladene vekk, og frosten tar staudene- at vi aller mest setter pris på våre vintergrønne valg? Jeg benytter gjerne sjansen til å framsnakke alle de vintergrønne med avvikende grønne farger, de grågrønne, de med sølvskjær, de gulgrønne, kanskje noen med hvite spetter? Likeledes variasjon i bar, nåler og kongler. Vi skal heller ikke glemme alle de vintergrønne/ eviggrønne rododendron med stort spenn i både farger, former og størrelsen på bladene.
Det er store klimavariasjoner i vårt langstrakte land, så i milde kyststrøk kan man boltre seg med vekster vi i kalde innlandsstrøk bare kan drømme om. Buksbom, kristtorn og liguster beholder det meste av bladene i milde strøk av landet. I tillegg til de naturlige variasjonene så kan formklippede vintergrønne varieres i det uendelige. Vintergrønne vekster kan være hagens innramming, eller være med på å skape og tydeliggjøre en stil eller et tema.
I einerfamilien (Juniperus) er det stor variasjon av både høyreiste slanke, lave krypende, og de mer midt i mellom. Fargespekteret er også stort, selv om mange nok heller mot det grågrønne. Einerbær er godt som smakstilsetning i både mat og drikke, så her er både pryd og nytteaspektet ivaretatt. Vanlig einer (Juniperus communis) flest er hardføre helt til sone H6-H8. Himalayaeiner / blåeiner (Juniperus squamata) stort sett til H5. Forskjellige hybrideinere, kinaeiner, krypeiner og flere bør gi valgmuligheter som passer for de fleste hager.
Det forundrer meg at ikke gran blir mer brukt. Her er mange hardføre som har mer ved seg en den vanlige norske granen til hagebruk. En av mine favoritter er dverg balsamedelgran ‘Nana’. Mørkegrønne myke nåler, med friskgrønne lysere årsskudd. Naturlig lav og tett vekst. En annen som jeg stadig vender tilbake til er den trolske ‘Inversa’ (Picea abies ‘Inversa’). Orientgran (Picea orientalis ‘Aura’) er en annen favoritt. Myke, men likevel faste nåler som fordeler seg rundt hele skuddet gjør denne lett å kjenne igjen. Konglegrana (Picea abies acrocona), med klaser av store kongler er også en artig representant for granfamilien. De forskjellige blånålede dverg blågranene som (Picea pungens), ‘Glauca Globosa’, ‘Edith’, ‘Lucky Strike’ eller andre- er lette å plassere i både små og store hager. De er et must for å få inn litt sølv-blågrå grønt, tenker jeg. Dekorative kongler er fine å tørke og bruke i dekorasjoner. Eller om du bare lar de henge så er frøene en kjærkommen matkilde for fugler og ekorn.
Gamle travere som kjeglegran (Picea glauca ‘Conica’ / ‘Sanders Blue’ / ‘Alberta Globe’ eller andre) og fugleredegran (Picea abies ‘Nidiformis’), fortjener fortsatt en plass i hagene våre. Plasser gjerne kjeglegranen på en plass i halvskyggen der vårsolen ikke svir de myke, nye nålene om våren. Fugleredegranen tåler det meste, og er ypperlig der du vil ha en vintergrønn vekst som tåler vekten av store snøfall og brøyting.
Furu er litt et glemt kapittel i dagens hager. Kanskje kommer det av all buskfuruen som ble plantet i hagene i årene etter krigen. Utover i 1950 og 60 årene ble det bygget mange nye boliger. Det ble plantet mye buskfuru, rynkeroser, berberis og gul buskmure i de hagene. Furu (Pinus) er svært hardfør, enten vi snakker om buskfuruer (Pinus mugo), mer høyreiste vanlig furu (Pinus sylvestris) eller Sembrafuru (Pinus cembra) med lange myke nåler. Røttene søker seg gjerne dypt ned i jorda, og en plass under et furutre gir gode forhold for mange surjordsplanter. Sypressfamilien er også mangfoldig med alt fra små tuer med trådsypress til nutkasypresser og andre mer ruvende slektninger. Når det gjelder dekkende vintergrønne for skråninger har microbiota (Microbiota decussata) og lave barlindsorter (Taxus baccata ‘Repandens’ eller andre lave) i stor grad erstattet krypbusk- og buskfuruene. Barlind har også blitt et populært vintergrønt hekkvalg, et alternativ til diverse thuja. Hemlokk, gjerne japansk fjellhemlokk (Tsuga mertensiana) er et annet saktevoksende nåletre som får dekorative små kongler. Korte, butte flate nåler rundt hele skuddet. Fargen på baret er blågrønt. Tåler godt beskjæring- så om du forsyner deg med kvister til juledekorasjonene så gjør det ingen ting.
Kranstre/ kransgran (Sciadopitys verticillata) er et særpreget forholdsvis sjeldent tre- opprinnelig fra Japan? Nålene sitter parvis i kranser, gjerne med 20-40 par i hver krans. Nålene kan bli 12 cm lange. Treet er nøysomt, saktevoksende ihvertfall i kjølige innlandsstrøk er min erfaring. Selv om det i diverse literatur står oppgitt en høyde på mellom 7-15 meter, vil det ta flere 10-år før det nærmer seg 7 meter. Ofte utvikler disse trærne flere topper.
Tuja (Thuja occidentalis) kjenner vel alle til. Til hekk og også solitærplanting er det vel ‘Brabrant’ og ‘Smaragd’ som er mest brukt. Hold utkikk etter ‘Holmstrup’ og ‘Fastigiata’- så får du litt variasjon i søyletujaen. Kuletuja kan være gode alternativ til buksbpmkuler. Kuletuja vokser naturlig i runde eller ovale fasonger. De kan være tettvokste eller litt me løse i veksten. Noen velkjente kuleformede tuja er: ‘Danica’, ‘Globosa’, ‘Little Champion’ og ‘Tiny Tim’.
Husk på dine vintergrønne vekster etter telen går om våren. Dersom det ikke kommer naturlig vanning fra oven, trenger de kanskje litt påfyll fra hageslangen?
