På solrike februar og marsdager kommer tankene på hva som vil blomstre aller først, når vinteren slipper taket. Et felles trekk hos de fleste tidligblomstrende busker, er at de blomstrer på bar kvist (det vil si før bladsprett). En av de tidligste er duftkrossved/ marskrossved. Viburnum x bodantense ‘Dawn’ er en av de best kjente . I milde strøk av landet kan de yndige, velduftende små rosa blomstene vise seg allerede i mars. Knoppen er dyprosa, blomstene lysner i utspring. Dette blir en 3-4 meter høy busk. Inntil en lun vegg, kan den strekke seg en god del høyere om du lar den få lov.  Trives til H3-4.

En god nummer to blir kanskje vårkornell (cornus mas). De små gule blomstene, kommer i litt bustete klaser. De dukker gjerne opp i april. Dersom vårkornellen får en lun vokseplass, og det er polinerende insekter til stede under blomstringen, kan du være hedig å få  små kirsebærlignende frukter. Mange fra kornellfamilien (Cornus alba og cornus stolonifera) er hygggelig å dyrke for sine strålende farger på greinene om vinteren. Flere har skinnende røde greiner . Det er gjerne yngre greiner som har de flotteste fargene. Gamle busker kan få en sterk beskjæring for å få fram nye greiner. Korneller har vakkert bladverk, enten det er ordinære grønne blad, hvitbrokede, grønngule, mørkere grønne med rødskjær eller rød underside. Det er mange å velge mellom, men er det tidlige blomster som er målet- så er det vårkornell du skal velge.

Trollhassel, kinatrollhassel eller virginiatrollhassel (Hammamelis japonica, hammamelis mollis og hammamelis virginiana). Ikke forveksle den med vrihassel (Coryllus avellana Contorta’)- med vridde greiner og som får rakler i mars-april. Trollhassel er en opprett voksende busk som blir 3-4 meter høy. Eldre greiner blir knudrete – og trolske i veksten.  Blomstringen er fra slutten av mars til ut i april. Er vinteren mild kan de blomstre allerede i januar-februar. Kronbladene er elegante, trådsmale- oftest gule, med røde begerblad. Det er krysset fram flere kultivarer- hybrider med andre arter der blomstene kan være rødlige, brunlige, lysere eller skarpere gule farger. Trollhassel krever varm veldrenert jord, og en lun vokseplass. Usikker overvintring i høyere soner enn H3. Virginiatrollhassel er mer nøysom og hardfør enn de to andre- og går bra til og med sone H4.

Mange fra salix-familien får fine ‘gåsunger’. Alt fra småbladede med sakte vekst, og små gåsunger som står i stil med dette, til de storvokste seljene med store, lubne gåsunger. Har du plass i en utkantsone, kan en doggpil (Salix daphnoides) være et både hyggelig og nyttig tre å ha i hagen. Doggpil er viltvoksende i store deler av landet, og er herdige til H6-7. Utenlandske kloner er ikke så vinterherdige. Dogpil er ypperlig til driving av gåsunger. Den er også en av de tidligste matkildene for bestøvende insekter. Doggpil er nøysom, og en av de som tåler høyt grunnvann. I mindre hager, eller til dyrking i store urner er det mange forskjellige salix podet på stamme. Det kan være fra stammer på rundt en halv meter opp til et par meter. Best kjent er hengeselje ‘Kilmarnock’ (Salix caprea ‘Kilmarnok’). Under er dvergpil ‘Yalta’ (Salix arctica ‘Yalta’) og hengende rødpil’Pendula’ (Salix purpurea ‘Pendula’).

Alle disse kan du plukke inn noen greiner av, og få tidlig blomstring innendrørs. Fine alene i en vase, eller sammen med avskårne blomster.

Til sist bør også tystbast nevnes (Daphne mezereum). Den er viltvoksende over det meste av landet- og det er velkjent at hele planten er svært giftig. Buskene når en høyde på ca. en meter. De rødrosa små blomstene dukker opp i perioden mars – mai. Blomstene kan også være lyserosa eller hvite, og har sterk duft. Bærene som utvikles er stort sett røde- men de med hvite blomster får gule bær. Disse er også svært giftige. De vokser oftest der det er kalkrik veldrenert sandjord.

Med tanke på årstidsvariasjoner i hagen, bør en eller flere vårblomstrende busker få en plass.

(Foto i denne artikkelen er fra  G. Christensen Planteskole og R. Bergan).